Elektrisitetslinjer under Langeoog: Er drikkevannet vårt i fare?

Elektrisitetslinjer under Langeoog: Er drikkevannet vårt i fare?

Langeoog, Deutschland - Den idylliske østfrisiske øya Langeoog er for tiden i fokus for eksplosive diskusjoner. Årsaken er planene til nettverksoperatøren Tennet for å flytte åtte elektrisitetslinjer under øya. Disse prosjektene skal koble de offshore vindparkene i Nordsjøen til fastlandet. Men innbyggerne er bekymret og frykter negative effekter på drikkevannsforsyningen.

Elektrisitetsrutene er ment å bringe ren vindkraft til byene innen 2028. Rutene er en del av en større plan som også påvirker øya Baltrum, der øvingskjeder for lignende prosjekter skal finne sted. Men prisen for denne energiovergangen kan være høy, ettersom ordføreren i Langeoog, Heike Horn, gjør det klart.

Drikkevann i fare?

Innbyggerne på øya er først og fremst bekymret for at de planlagte rutene kan løpe direkte under de verdifulle ferskvannslinsene. Disse naturlige vannreservene er ikke bare avgjørende for drikkevannsforsyning, men også som en ressurs for drikkevannsbehandling når det gjelder kvalitet og mengde. Oldenburg-East Frisian Water Association (OOWV) bruker disse linsene for å sikre vannforsyningen til øya, mens Baltrum delvis leveres av fastlandet.

Tennet og Amprion har registrert innbyggernes bekymringer og refererer til en risikoanalyse som forutsier en lav innflytelse på ferskvannslinsene, forutsatt at de planlagte hullene blir utført ved hjelp av den horisontale skyllingsprosessen. Likevel sier mange mennesker alvorlige bekymringer for Langeoog at saltvann eller boringslam trenger inn i ferskvannslinsene og gjør dem uspiselige. Ordfører Onno Brüling fra Langeoog understreker at hullene ikke skal finne sted i nærheten av linsene.

motstanden til øysamfunnet

Hele øyrådet har allerede stemt mot de tidligere planene om å representere innbyggernes interesser med en enhetlig stemme. Bärbel Kraus fra greenene anerkjenner også farene og krever ytterligere beskyttende tiltak for å sikre at drikkevannsforsyningen ikke blir truet. Målet er å overbevise Tennet om å fortsette å flytte rutene fra ferskvannslinsene.

For å pakke motstanden fra befolkningen, har øysamfunnene og innbyggerne muligheten til å sende inn innvendinger og spørsmål om de planlagte tiltakene innen onsdag. Disse store byggeprosjektene har ikke bare innvirkning på drikkevannsforsyningen, men også på turisme og lokalt fiske.

Totalt sett gjenstår det å se hvordan situasjonen vil utvikle seg videre. Betydningen av ferskvannslinser som en essensiell ressurs for øyboerne er ubestridt, og utfallet av denne debatten kan ha langt utprøvende konsekvenser for Langeoog og de omkringliggende øyene. Et annet mål er å utvide offshore-vindenergien fra for øyeblikket 15 Gigawatts til 20 Gigawatts innen 2030, et prosjekt som understreker behovet for å inkludere alle interesser til innbyggerne i beslutningsprosessen.

Som ordfører Heike Horn konkluderer, er åpenhet essensiell i den romlige planleggingsprosedyren "Seetstrassen 2030". De største bekymringene er at utilstrekkelig informasjon og planlagt boring kan ha en varig innvirkning på Langeoog. Det er å håpe at en løsning kan bli funnet at begge driver energiovergangen og sikrer den verdifulle drikkevannsressursen på øya.

Ytterligere informasjon om dette emnet finner du i rapportene om ndr og mopo