70 000 mennesker feirer på CSD i Bremen - men volden rammer!
Den 24. august 2025 samlet 29 000 deltakere seg i Bremen for CSD for å demonstrere for skeive rettigheter og mot diskriminering.

70 000 mennesker feirer på CSD i Bremen - men volden rammer!
Rundt 29.000 mennesker deltok på Christopher Street Day (CSD) i Bremen, et fargerikt uttrykk for mangfold og solidaritet i en tid preget av utfordringer. Under mottoet «Pride must go on» tok deltakerne et oppgjør med diskriminering og ekskludering av skeive mennesker med høy musikk og mange regnbueflagg.
Arrangementet var stort sett fredelig, til tross for en hendelse der en sjåfør kjørte inn i barrierer og nesten traff en politimann. Han kunne bare redde seg selv ved å hoppe til siden. Under pågripelsen kjempet sjåføren tilbake og bet en betjent i hånden. Slike hendelser understreker behovet for sikkerhetstiltak, som har forsterket seg de siste årene på grunn av økende anti-queer-angrep.
Trygghet og solidaritet fremfor alt
Gitt dagens situasjon er CSD-paradene helt klart protester. Som WDR rapporterer, tar skeive mennesker i økende grad sin plass i samfunnet, men Pride-sesongen er nå ledsaget av en følelse av trussel, spesielt med en økning i anti-queer-forbrytelser i Tyskland. I 2024 ble det i snitt behandlet åtte saker hver dag, og trenden er økende.
Politiet oppfordres til å jobbe tettere med arrangørene for å ivareta sikkerheten til demonstrantene. I Bremen overvåket senatet aktivt begivenheten; Regnbueflagg vaiet foran flere avdelinger, og ordfører Andreas Bovenschulte (SPD) la vekt på den imøtekommende kulturen for det skeive miljøet i hansabyen.
Innebygd i en lang historie
CSD-ene er resultatet av en lang kamp for likestilling, som Deutschlandfunk Kultur dokumenterer. Juni markerer starten på Pride-sesongen, som dateres tilbake til protestene i 1969 på Christopher Street i New York. Disse hendelsene er en konstant påminnelse om viktigheten av å stå opp for rettighetene til LHBTQI*-personer og stå opp mot diskriminering.
Krigere som Karl Heinrich Ulrichs, som talte i Tyskland i 1867 og ba om lovendringer, og Magnus Hirschfeld, som grunnla den første homoseksuelle organisasjonen i 1897, la grunnlaget for dagens bevegelse. Arbeidet deres ble imidlertid gjort svært vanskelig av forfølgelse under nazitiden og utover. Historikere advarer om at prestasjoner av skeive rettigheter aldri bør tas for gitt ettersom fiendtlighet og angrep mot LHBTQI*-samfunnet øker.
Utviklingen de siste årene har gjort at CSD-er ikke lenger bare er steder å feire, men også for å forsvare rettigheter og protestere mot intakt diskriminering. Generelt er det også tvil om det sosiale klimaet for skeive holder seg stabilt, ettersom oppslutningen minker noen steder. Oppfølgingsspørsmål inkluderer hvordan politikere, politi og samfunnet som helhet reagerer på truslene og hva det skeive miljøet trenger for sin trygghet og støtte.
I disse turbulente tider forblir CSD i Bremen ikke bare en feiring, men også et viktig tegn for fremtiden for LHBTQI*-rettigheter.