Tre afghanere i kirkeasyl: Håp om en ny fremtid i Tyskland

Tre afghanere i kirkeasyl: Håp om en ny fremtid i Tyskland

I Bremen, nærmere bestemt i Lesum, debatteres temaet kirkeasyl for tiden heftig. Fokus er på tre afghanere som flyktet fra hjemlandet for ti og elleve år siden og bodde i Sverige i flere år. Der gikk de på skole, fullførte opplæring og jobbet i jobbene sine. Men et arbeidsforbud og trusselen om hjemsendelse til Afghanistan fikk henne til å emigrere til Tyskland. Ifølge europeisk lov er det landet som er først ute med å ta imot flyktninger i Europa som er ansvarlig – og det kan være Sverige. Weser kurer rapporterer at afghanerne kan sendes tilbake til Sverige innen seks måneder med mindre de nyter beskyttelse av kirkeasyl.

Foreløpig har to av de tre mennene allerede søkt kirkeasyl i Oppstandelseskirken i Lesum, mens prosessen for en av dem fortsatt pågår. Lars Ackermann, administrerende direktør i kirkeforeningen tilfluktsstedet, har undersøkt mennenes situasjon i detalj og er overbevist om at de har «null fremtid» i Afghanistan. I Tyskland, på grunn av den pågående mangelen på faglærte, kan opplæringen deres være en fordel og også spare statens kostnader. Deutschlandfunk Nova påpeker at denne typen asyl, selv om den ikke er lovlig anerkjent, støttes av moralske overbevisninger og tjener til å beskytte folk mot deportasjon.

Utfordringer og beste muligheter for flyktninger

Et sentralt aspekt ved kirkeasyl er muligheten for å vinne tid til å vurdere asylsøknader på nytt. Beskyttelse gis vanligvis i tilfeller av nød når det er en akutt trussel mot liv eller lemmer, slik situasjonen til de tre afghanerne viser. Mennene må også ha et positivt perspektiv på å bli i landet. Mange håper på hindringer for utvisning som kan skyldes statlig forfølgelse. Religionspolitisk ekspertinitiativ oppsummerer at rettsgrunnlaget for kirkeasyl bygger på politiske avtaler og ikke på rettslig grunnlag. Dette fører til en spennende, om enn juridisk tvilsom, situasjon.

Utfordringene for afghanerne ligger ikke bare i usikkerheten rundt deres asylprosedyrer, men også i sosial aksept. Siden mennene har vestlig bakgrunn frykter de at de ikke vil bli tatt godt imot i Afghanistan. De er motiverte for å jobbe med mål om å komme raskt ut av statlige ytelser – men det er fortsatt uklart hvordan asylmyndighetene vil ta stilling til søknadene deres. Det gjenstår imidlertid en viss grad av håp fordi Tyskland foreløpig ikke deporterer kriminelle til Afghanistan, bortsett fra kriminelle, og kan derfor finne en mer pragmatisk løsning.

Kirkens og samfunnenes rolle

Støtte fra lokalsamfunn og kirker er en uunnværlig del av asylprosessen. Kirkeasyl har vært tilgjengelig som et beskyttende instrument i over 40 år og har gitt håp til mange flyktninger. Ifølge tall fra 2022 tilbød 859 protestantiske, 243 katolske og 15 frikirkesamfunn tilflukt til de som søkte beskyttelse. Religionspolitisk ekspertinitiativ understreker at tradisjonen med kirkeasyl går tilbake til gammel tid og fortsatt spiller en viktig rolle i håndteringen av flyktninger i dag. Men kirkene blir også kritisert fordi de kan undergrave eksisterende lov og forhindre deportasjoner.

Situasjonen til de tre afghanerne fra Lesum er ikke bare en individuell flukthistorie, men reflekterer også den komplekse debatten om deportasjon, beskyttelse og menneskelig skjebne. De kommende ukene vil være avgjørende for om og hvordan et nytt liv kan gjøres mulig for dem i Tyskland.